Tilbake til middelalderen i Tallinn

Det dufter brente mandler og pepperkaker fra boder i de trange gågatene i Tallinn. Husene rundt oss er malt i rosa og grønne pastellfarger. Middelaldermusikk blir spilt av en gruppe på tre musikanter, og på vei inn i restauranten blir vil tatt imot som herskapsfolk av kelnere i klær fra middelalderen. 

Omgivelsene, luktene og velkomsthilsenen fra kelneren på Olde Hansa, gjør at jeg får opp bilder av «Tre nøtter til Askepott» i hodet. Inne lukter det mer intenst av krydder som hører julen til. Men vi har ikke gått inn i et filmsett for neste julefilm på NRK, vi har bare bedt om et bord på en restaurant midt i gamlebyen i den estiske hovedstaden.

Tallinn er som et sukkertøy for øynene, og det er lett å forstå at byen er en av Europas best bevarte middelalderbyer som også har fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Kjøper du mat på boder i gata eller beveger deg inn på noen av restaurantene som helt klart kan klassifiseres som turistfeller, så får du ikke bare se middelalderen, men også oppleve smaksbomber fra en svunnen tid.

Olde Hansa

Restauranten vi gikk inn på er et sånt sted du tenker kun er laget for betalingsvillige turister som ikke bryr seg om å oppleve «ekte» ting. Men på oppfordring fra en venninne, går vi inn der, og jeg tenker at det blir vel i hvert fall gøy for ungene å ha spist på en slik restaurant.

Men Olde Hansa leverer. Det er faktisk veldig hyggelig å sitte der i det stearinopplyste rommet, og når PK bestiller vørterøl og får den i et stort keramikk-krus, så innbyr det til en skål.

Maten er ikke så barnevennlig som vi hadde håpet, og far kunne gjerne tenkt seg sterkere mat, men retten jeg fikk servert, eksploderte i diverse smaker i munnen, og gjør at jeg helt klart kunne tenkt meg å dra tilbake bare for matens skyld, men kanskje uten ungene.

Dessert på gata

Ute på gata igjen kjøper vi brente mandler med kanel og sukker, og en hel del andre krydder, skal vi tro selgeren. Nøttene er en spesialitet i byen, og selges på flere gatehjørner. Små pannekaker med sjokoladepålegg finner vi også rett ved byens torg, Raekoja plats,og små mager mettes av det som vel egentlig er dessert. 

IronMan

Dagen vi tenkte å ta masse kule bilder i den Instagram-vennlige byen, (ja, tenker sånn noen ganger, at her må jeg få tatt bilder, for det vil jo ta seg så godt ut på Instagram..) så våkner vi opp til en by som er helt avsperret og folk står og heier langs de provisoriske gjerdene.

Det viser seg at byen er inntatt av ekstremt spreke folk som løper IronMan etter å allerede ha vært ute i mange timer og syklet og svømt.

Det er bare å glemme å ta bilder av gater og hus i hvert fall. Mannen puster nok litt lettet ut, og vi ender opp med å sitte på en høyde og skue ned på alle de løpeglade menneskene mens vi spiser lunsj i det fri. Noen ganger er det best å bare ta livet helt med ro.

Inn i gamle bymurer

Etter lunsj går vi inn på museet Kiek in de Kök, som tar oss ned inn i de gamle bymurene. Det blir en reise i tid både tilbake til punkertiden, krigen og eldre historie. Mens vi voksne ergrer oss over at audioguiden på telefonen ikke fungerer, så er guttene fornøyde bare med å gå rundt i de trange tunellene. Heldigvis har de en historieinteressert pappa, så litt kunnskap får de med seg på turen også. Spesielt en telefonsentral fra krigens dager fanger oppmerksomheten og gjør at de tenker over forskjellene på mobiltelefonen og hvordan det var med telefonsentraler før i tiden.

Nydelig by

Å gå rundt i de mange trange brostensbelagte gatene er hyggelig, selv om det nok mer kan karakteriseres som en voksen-aktivitet enn noe ungene liker å gjøre. Men guttene tar det fint, selv om de nok ikke syntes det var verdt å gå opp til et utsiktspunkt som var pakket med folk, bare for å se på utsikten.

Tog gjennom byen

Byen har også et lite blått turisttog man kan ta gjennom de brostensbelagte smale gatene. God idé tenkte vi før vi satt oss inn i toget, uten å tenke på hvor ekstremt humpete den turen kom til å bli. For humpete ble det. Turen bør for all del ikke tas av folk med vondt i baken eller ryggen, for den var en påkjenning for hele organismen. Noen guidet tur var det heller ikke. Vi hadde forventet at vi fikk vite noe om stedene vi kjørte forbi, men den gang ei.

Da vi gjorde oss klare til å ta båten over fra Tallinn til Helsinki, konkluderte mann og jeg med én ting. Tallinn er en vakker by, har god mat, og nok historie til at vi ønsker å komme tilbake. Men neste gang kommer vi på langhelg uten barn.

 

TOG: Vi er glade i å kjøre tog, men dette toget kunne vi klart oss uten.

VAKKERT: Tallinn er en utrolig vakker by, selv om den nok passer bedre for voksne enn barn.

PORTER: De store portend I en av gatene ble gjort om til klatrestativ av de to minste i familien.

KLATRE: Gøy å klatre på gamle smijernsporter i Tallinn.

FEIL SIDE: Vi tok biler utenfor Alexandr Nevskij-katedralen. Sverre syntes det var rimelig teit at jeg hadde stilt oss opp på feil side av kirken. Dette var jo en kjedelig side-inngang.

Den russisk-ortodokse katedralen med navn Aleksandr Nevskij, var et majestetisk skue fra rett side. Den troner øverst over Tallinn og vises fra store deler av byen. 

SELFIE: En katedral-selfie må til. Det var vi ikke alene om å gjøre.

SELFIE: Måtte bare ta bilde av denne nydelige gruppen med kinesiske turister som prøvde å klemme seg sammen på et mobilbilde.

UBÅT: Gutta i familien dro på museumstur uten mor, og endte opp med få gå ned i en Estlandsk ubåt!

SEA PLANE Harbour: Museumstur for gutta inkludert å kle seg ut som matros!

MIDDELALDEREN: Maten på Olde Hansa var NYDELIG! Kan anbefale lammekjøttet! Snakk om smakseksplosjon i munnen.

UTE: Olde Hansa, (Nei, jeg er ikke sponset av dem) har både ute og inne-servering. Vi gikk for den mer spesielle varianten inne.

MIDDELALDEREN: Velkommen til bors på middelaldersk vis.

OLDE HANSA: Ok, lover at dette er siste bilde fra Olde Hansa nå. Men syntes det var så bra der, at klarte ikke la være å ta bilder.

KLATRE: Det meste blir klatret på når man har med seg to gutter på tur.

KIEK IN DE KÖK: Under dette tårnet var inngangen til museet hvor man kunne følge mye av krigshistoren som har utspilt seg inni Tallins mange bymurer.

LUNSJ: Det var utrolig hyggelig å sitte på en høyde og se på IronMan mens man spiste lunsj i det fri.

VENNSKAP: Vi merker allerede at vi har blitt en mer sammensveiset familie av å være på tur, og guttene har funnet hverandre på en ny måte nå enn de tidligere har gjort hjemme. Vi satser alt på at det fortsetter sånn.

Beate -