Slik er det å reise med den Transsibirske jernbanen

Lukten av olje og en ukjent matlukt fyller neseborene. Ørene tar inn en irriterende dunkelyd i tillegg til de mer velkjente lydene av toghjulene som treffer skjøtene i jernbaneskinnene. Kroppen deiser litt ekstra fram og tilbake siden jeg ligger på luftmadrass oppå de ellers så harde «madrassene» resten av familien ligger og sover på. 

Jeg får ikke sove. Første natt på toget jeg har gledet meg sånn til har endelig startet. Jeg kjenner at jeg er årvåken der jeg ligger. Som en hauk følger jeg med på alt som skjer. På små stopp underveis, på noen som går av og på toget. Det føles veldig rart å endelig ligge her, endelig være på vei. 

For selv om vi allerede har vært på reise noen uker, er det dette vi har ventet på! Å få ta toget fra Moskva til Mongolia i fem døgn uten stopp. 

Alene på toget

Klokken 23.30 sto vi nesten alene på perrongen i Moskva. Toget som skulle være hjemmet vårt de neste dagene sto klart til å ta oss imot i den litt friske sommerluften i den russiske hovedstaden. Vi var spente, litt trøtte, men klare. Nå skulle det endelig skje. 

På perrongen sto to velkledde hyggelige damer som jobbet på toget. Den ene viste oss inn til vår cupé, hvor fire senger dekket det meste av rommet. 

Selv om det ikke var noen andre som gikk på samtidig som oss i vår vogn, så stresset vi litt. Vi bykset rundt med bagasjen, visste ikke helt hvor vi skulle sette alt vi hadde med oss, for plassen vi skulle bo på var knøttliten.

Noe fikk plass under de nederste sengene, mens småsekkene ble plassert på en hylle over inngangsdøren. Vi konstaterte at vi fikk plass til alt vi hadde med oss. Det var en lettelse. Jeg var også lettet over å se at det var lås på døren, for det hadde jeg fryktet at det ikke var.

Sverre ble også veldig glad når han oppdaget at det var en stikkontakt under bordet! Vi er reddet!! Vi har strøm til ipader og mobiler, så da vil turen gå fint uansett, tenkte vi voksne.

Fem minutter på midnatt rullet toget ut fra stasjonen. Sengene var reid opp, luftmadrassen blåst opp, og guttene falt fort i søvn.

Ble godt kjent med hun som jobbet på toget

Den første natten og store deler av første dagen, var vi helt alene i vogn nummer 2. Det var deilig i forhold til at vi hadde toalettet for oss selv, men også litt rart. Men vi fikk god kontakt med hun som hadde ansvar for vår vogn, en dame fra Mongolia som ikke snakket engelsk. Ved hjelp av tegnspråk fikk vi hjelp til det meste vi lurte på i starten.

Etter noen stasjoner rydde det på med folk, og den fredelige idyllen var brutt, men det var gøy å endelig få noen naboer. 

Vi ble kjent med en morsom australsk mann, en koselig ung guide fra Mongolia som snakket perfekt engelsk, og et australsk par som inviterte oss på besøk når vi kommer til Australia. Det flyttet også inn en merkelig engelsk familie som lusket rundt, nesten ikke sa et ord, og som klarte det kunststykket å vaske klær på toget og henge opp alt de hadde på snorer inne i sin cupé. Alltid hyggelig å se andres truser og sokker til tørk..

Selv gikk vi rundt i mer eller mindre de samme klærne på hele turen, og på et punkt kommenterte vi at det er rart hvor fort man tenker at det er helt ok å ikke ha tilgang på dusj. Hjelpes! Men vi gjorde i hvert fall vårt lille lokum om fra senger til sitteplasser hver dag, noe ikke alle gjorde. Å sitte på skikkelige togseter var betraktelig bedre enn å sitte i senger uten ryggstøtte.

Fikk ikke sett stasjonene

Vi bodde i den tredje siste vognen på toget, noe som var litt kjipt hver gang vi kom inn på en stasjon, for toget var enormt langt, og vi havnet nesten i ytterkant av hver eneste stasjon vi kom til. Det var derfor langt å gå til de små kioskene man kunne benytte på noen av stedene vi stoppet. Ikke turte vi å gå alt for langt heller, for det var alltid litt uvisst hvor lenge vi skulle stå på stasjonen, og man MÅTTE gå inn igjen på toget på sin egen vogn ble vi fortalt. 

Den engelske familien i vogna vår ble borte på et tidspunkt, og hadde ikke kommet inn til vår vogn igjen da vi rullet videre, og da var det full krise i vognen. Men de hadde heldigvis kommet seg på toget lengre fram, til både guiden og den mongolske vogn-damens lettelse.

Men å ikke se hele stasjonen, betydde at mange kiosker gikk oss hus forbi, og vi fikk ikke alltid kjøpt noe. Noen ganger var vi på stasjonen midt på natta, og da var kioskene stengt uansett. Derfor måtte vi nøye oss med det vi hadde kjøpt på matbutikken i Moskva.

Nudler, nudler og atter nudler

Vi hadde kjøpt 30 pakker nudler, slik at vi vi hvert fall ikke skulle gå tom for mat på turen. Vi turte ikke belage oss på at hverken vi voksne eller guttene ville like maten i restauranten på toget, for den hadde vi hørt litt av hvert om.

Og med rette. Vi testen restauranten første dagen, og det var skikkelig skuff! Det mongolske toget vi tok, hadde med seg en russisk restaurantvogn. De som jobbet der var kjempehyggelige, men maten, vel den var ikke noe å skryte av. Relativt dyrt var det også. 

Vi kjøpte biff stroganoff som vi bare så vidt klarte å spise, brødet Sebastian ville ha var like hardt som en murstein, men pannekakene (om du fikk dem til ikke å dynke dem i kondensert melk), var ok. Det var hyggelig å sitte litt i restauranten, men vi konkluderte med at vi heller foretrakk våre egne medbragte nudler.

Så da ble det altså nudler til frokost, lunsj og middag på nesten hele turen!

Gratis mongolsk mat

Men det ble ikke bare nudler på oss! De utrolig hyggelige mongolske damene som jobbet på toget, kom stadig innom og sa hei, og siden vi hadde vært alene med dem første dagen, så hadde vi fått så god kontakt, at de flere dager kom innom med mat til oss!

Første dagen fikk vi servert noe som smakte veldig likt risengrynsgrøt! Til og med guttene likte det! Dagen etter sto dumplings på menyen, med pannekaker til dessert.

Nest siste dag var jeg på besøk hos det australske paret som alltid stoppet hos oss på vei til restauranten. De hadde med seg sin egen lille kaffemaskin, og inviterte derfor på kaffe. Det smakte så utrolig mye bedre enn pulverkaffen PK og jeg hadde med fra Moskva.

På vei tilbake fra kaffeslaberaset noen vogner fra oss, la jeg merke til at hver av damene som jobbet der, lagde forskjellige ting. Noen lagde kjøtt, andre lagde brød, to stykker lagde forskjellige grønnsaker.

Det var først et par timer senere at jeg forsto hvordan all maten vi hadde fått til nå av de mongolske damene ble til. De lagde avanserte retter ved å samarbeide om å lage en liten komponent hver til retten, og så møttes de for å samle alt til en rett og dele det!

Genialt! Og på den måten ble vi denne dagen servert to nydelige skåler med lapskaus med brød til!

Men skal du ta den transsibirske, så sats på å ta med deg alt du trenger av mat for turen, samt kaffe og dopapir! Vi hadde i tillegg med oss ketchup, kjeks, brødskiver til de første par dagene, syltetøy og Nutella, og på dette overlevde vi helt fint!

Kaldt og varmt, lyst og mørkt

Selv om de mongolske tog-damene var veldig hyggelig, så var det også opp til dem hvordan du hadde det på toget! De bestemmer nemlig alt! ALT!

Inne hos seg selv har de kontrollpanelet til alt av lys og varme, og det er rart hvor viktig slike ting er når du lever på knøttliten plass.

En natt var det så varmt i cupeen, at jeg sto opp og gikk bort til damen og pent ba henne skru på airconditionen. Det samme spurte vi om en annen gang da temperaturen i vårt lille lokum var på kokepunktet. Da ble det heldigvis litt kaldluft å få, før damen vår tydeligvis syntes at det var kaldt nok, for så var det stopp på frisk luft igjen.

Vi levde de første to dagene i troen om at de små lysene over hver seng ikke virket. Med to barn i cupeen, ble vi voksne derfor sittende i stummende mørke to kvelder etter at ungene hadde sovnet, for vi ville ikke ta på det fluoriserende taklyset.

Men plutselig en dag virket de små lampene. Det viste seg at guiden ved siden av oss hadde spurt om damen vår kunne skru dem på!

Når vogn-damen din virkelig fryser... 

Men det toppet seg når vi endelig var på vei inn til Mongolia! Været hadde blitt kaldere ute, og vi pustet lettet ut, at vi ikke trengte aircondition som gikk av og på etter damens velbefinnende....helt til det plutselig ble veldig VARMT igjen!!

For når temperaturen endelig hadde blitt levelig, så hadde damen skrudd på VARMEN!! 

- Kødder du!!? Er varmovnen på, nesten roper jeg ut når PK kommenterer at det vi har brukt som hylle for alt av ipader og mobiler, nå står og spyr ut varme!

Jeg nevner det til den engelske merkelige familien, som også sitter og vifter med noen ark for å få luft. Det er den første samtalen vi har på turen, men de blir helt oppgitte de også når de forstår hva som plutselig har skjedd.

Jeg tror de må ha snakket med sin mongolske hyggelige guide, for plutselig gikk varmen bort igjen like fort som den hadde kommet.

Bursdag på toget

Midt i togturen hadde PK bursdag! Vi feiret med å henge opp ballonger i øverkøyene, og kjøpte is på en stasjonen. Det ble også gave i form av et par sokker og litt godis. Guttene tegnet hver sine kort, og to av togdamene sang bursdagssangen til PK når de forsto hva vi feiret.

Skummel grenseovergang

På vei ut av Russland fikk vi så vidt med oss at stasjonen var full av militære kjøretøy på togvogner før de som jobbet på toget kom rundt og trakk ned alle rullegardinene på toget.

Vi følte oss litt fanget. Fikk ikke gå ut av rommet, fikk ikke se ut, og toalettene var stengt.

Plutselig kom det en fyr inn i cupeen vår og begynte å skru ned flere takplater før en annen inspektør klatret opp og lyste igjennom hele taket!

Så var det sjekk av pass, stempling ut av Russland, stille kjøring over grensen til Mongolia med takplatene nede, og så inn i Mongolia.

Vi turte ikke ta fram kameraet på grenseovergangene, så her er et smilebilde av guttene heller.

Skruing av takplater

Ny runde med sjekking av bagasje, tak og pass, før PK fikk beskjed om at vi kunne skru takplatene opp igjen..

PK fikk låne verktøy, og klatret opp og skrudde igjen alle skruene på takplatene, og når vi endelig rullet videre, så sier vi nesten i kor: - Den irriterende lyden er borte!!

Så det var altså en løs skrue i takplatene som hadde forstyrret nattesøvnen vår i 4 dager!

Dagen etter måtte vi stå opp grytidlig, for klokken 7 rullet toget inn på stasjonen i Ulan Bathoor, og vi var framme i Mongolia!

Turen gikk forbausende raskt, og vi kunne nesten ikke tro at vi hadde overlevd med to gutter på toget i nesten 5 dager! Dagene hadde gått fort med matlaging, lesing, iPader, snakking og utforsking av stasjoner. Vi fikk ikke en gang tid til å spille alle spillene vi hadde med oss! 

Det deiligste med turen var vel egentlig at det å være på reise har blitt en ny ting. Å ta toget er avslappende, og ikke stress, og guttene spør ikke lenger "hvor lenge er det igjen?"

Beate - 

RESTAURANT: Vi var innom restauranten kun én gang på turen. Guttene likte ikke maten, og vi kunne styre vår begeistring, så da var det avgjort.

FØRSKOLE: Sebastian var glad for å kunne lære om bokstavene i den fine førskoleboken sin.

SKOLE: Sverre går i 4. klasse nå, så han måtte fram med engelskboka.

SAMOVAR: Selv om den moderne vannkokeren ikke var helt som tidligere tiders samovar, så var vi glade for alt det varme vannet vi kunne hente her. Med fri tilgang på varmt vann, ble det mange nudler og kopper med kaffe.

Vårt møte med Moskvas politi

Rapport om protester, arrestasjoner og totalitær politikk. En intens norsk reporter i et hotellvindu med utsikt mot den kjente kirken med de fine kuplene på den røde plass. Det bildet jeg fra tidligere har hatt på Moskva er akkurat slik. Politikk, demonstrasjoner, menn i maktposisjoner og ellers sure folk godt pakket inn i vinterklær.

 Selv om St. Petersburg ble en fantastisk opptur og en veldig god opplevelse, kjente jeg litt på det at vi skulle til byen som er litt for ofte i det norske mediebildet. Bare dager før vi skulle dit, var det på nytt demonstrasjoner der. Denne gangen i forkant av et lokalvalg hvor flere kandidater ble strøket fra listene og ikke fikk stille til valg.

 Lattermildt politi

Med alle disse tankene om opprør i hodet, var det litt ekkelt når vi kom opp fra T-banen på vei til den røde plass. For rett foran oss sto to store biler som tydeligvis tilhørte opprørspolitiet. Rett ved bilene sto flere politi fullt uniformert.

- Hva gjør vi, sier jeg til PK litt nervøst.
-  Vet ikke, får jeg til svar.

Det virket ikke som om at noe var på gang, men for å være sikker, bestemte jeg meg for å gå bort til politiet og spørre om vi burde holde oss unna området.
 Jeg prøvde på engelsk ved å formulere meg på flere måter, men lovens lange arm i Moskva, så ikke ut til å forstå et kløyva kvekk av hva jeg sa.


Til slutt sa jeg «spasiba» (i håp om at det var takk) og så bukket og takket jeg. Da begynte den ene betjenten å flire. Ut fra kroppsspråket, så det ut til at han sa noe som: «du sier takk, men du har jo ikke fått hjelp til noe». Resten av gjengen der begynte også å le, og til slutt sto hele gjengen og lo så godt, at jeg tenkte da er det vel ikke noe fare, for de ville vel aldri stått her og ledd så godt av en simpel turist fra Norge, om det skulle være planlagt noen store demonstrasjoner her de neste timene.

En innpakket plass

Etter møtet med politiet gikk vi rett inn til den røde plass. Den vanligvis så enorme plassen, var skuffende nok pakket inn i enorme stillas. Plassen ventet storinnrykk av militærkorps fra hele verden, for den kjente konsertserien Militær Tatoo, skulle avholdes etter at vi hadde forlatt byen.

 Store tribuner og avstengte områder, gjorde at folkemengden som var der ble presset sammen på et trangt fortau. Men når vi endelig kom ut fra plassen på andre siden og snudde oss opp mot kirken med de mange fargerike kupplene, så kunne jeg ikke annet enn å bli imponert!


Tenk, endelig var vi her! Vi fikk kanskje ikke sett så mye til plassen, men kirken var der! Og den var intet mindre enn fantastisk!

 Vi tok de obligatoriske bildene på nedsiden av Vasilij-katedralen som det fargesprakende bygget heter, før vi gikk opp til kriken igjen og leste litt mer om den ved inngangsdøren. (Vi har jo litt skole på veien, så da blir slike ting viktige). Vi fant ut at kirken ikke er én kirke, men består av hele 10 små kirker, hver med sin egen kuppel!

 Vi tittet bort til Kreml, snakket litt om politikk med guttene, og konstaterte at vi kom 10 minutter for sent til å gå inn og se Lenin som ligger balsamert på æreskirkegården på den røde plass.

Bolshoi teateret i Moskva.

Bolshoi teateret

Vi gikk heller bort til Bolshoi teateret som ikke ligger langt unna de andre praktbyggene. Hadde vi vært på voksen-tur uten barn, er det helt klart at jeg hadde prioritert å få med meg en ballettforestilling her. Jeg er veldig glad i opera og klassiske forestillinger, og Bolshoi balletten i Moskva er jo verdenskjent.

 Men balletten var på turné, og vi var på familietur, så det får bli neste gang.

 Utenfor teateret var det en nydelig fontene som gjorde guttene glade. Skulle tro vi hadde kommet til en fantastisk lekeplass, for de brukte nesten en time med å leke med vannet der. Vi andre to var godt fornøyd med underholdningen guttene hadde funnet seg, og det ble en nydelig dag i sentrum av Moskva.

På bukseshopping alene i Moskva! Jeg fant jeg fant! Så glad blir man da!

Buksekjøp

Dagen etter tok vi livet med ro. Jeg trengte ny bukse, siden jeg hadde klart å ødelegge den jeg hadde med meg, så jeg la ut på tur alene til et lokalt kjøpesenter for å handle. Heldigvis fant jeg ei bukse på en skikkelig kjerringbutikk, men det gjorde jo ikke noe at resten av butikken var beregnet for russike bestemødre, om jeg fant ei bukse som satt perfekt!

 Brukte også lang tid på å lete etter en bursdagsgave til PK som skulle feire dagen sin på toget mot Mongolia. Etter å ha trålet alle butikkene der, ble det ett par sokker og en pose godis. Ikke veldig eksklusivt akkurat, men vanskelig å kjøpe noe når man egentlig ikke vil ta med seg noe ekstra bagasje.


Vi spiste nydelig mat på den lokale restauranten rett over gaten for der vi bodde. Vi hadde spist der dagen før, og fant ut at det bare var å gå tilbake på samme sted. De hadde brød fylt med smeltet ost som en siderett, noe som smakte helt himmelsk!

PK på tur alene for å se Lenin. Den mannen kan det med å ta selfier!

Lenin og vakker T-bane

Dagen vi hadde ventet aller mest på, avreisedagen til den Trans-Mongolske jernbaneturen vår, kom veldig fort. Avreisetiden var fem minutter på midnatt, så vi hadde god tid siste dagen.

 Ungene ville ikke se en utstilt død mann (Lenin altså), så PK dro alene for å få med seg den tidligere Sovjet-lederen mens jeg og guttene ble igjen på hotellet.

 Gutta lå klistret til ipadene og så på Youtube, for det ville jo bli mange uker før de kunne se på videoer der igjen. (Uten internett på toget, i Mongolia og i Kina er Youtube sensurert).

 PK fikk også med seg flere vakre T-banestasjoner på veien til Lenin, noe jeg hadde savnet å se når vi var i byen tidligere. Men man kan jo ikke få med seg alt.

 Tiden på hotellet gikk kjempefort, og før vi visste ordet av det var det bare å bestille taxi og dra til stasjonen.

Stalin-statuen utenfor æreskirkegården.

Togturen med stor T

Vi lurer litt på hvor kjent den transsibirske jernbanen er i Russland, for ingen av de som jobbet på hotellet hadde hørt om den. Noe tog til Mongolia visste de heller ikke om, så det ble litt utfordrende å finne rett togstasjon når vi bestilte taxi.
Men vi kom fram, og vi fant toget!

 Moskva var en flott by! Nok en gang måtte vi begrave fordommene våre om hvordan russerne er, vi møtte hyggelige folk over alt, og selv om det var vanskelig å forstå om det som skjulte seg en restaurant, en skobutikk eller et apotek under de mange skiltene med kyrilliske bokstaver, så fant vi fram, og vi drar gjerne tilbake!


Beate -

PÅ METROEN: Vi ble så utrolig glade for den teksten øverst på glasset her. Men vet ikke helt om vi kan si at påstanden var helt korrekt, men vi fikk nå kjøpt billetter.

RUSSER-LUE: I en av bodene på den røde plass, fant Sverre ei kul lue som i hvert fall jeg mener er ei skikkelig russer-lue. Men den ble ikke med oss hjem denne gangen.

MMMM...MIDDAG: Nydelig mat på den lokale restauranten vår. Det er ikke pizza på bordet, men et lokalt brød med ost. Smakte himmelsk!

PAVLOVA: Kunne ikke dy meg når jeg så at det sto Pavlova på dessert-menyen. Den var faktisk så stor at den helt fint kunne deles på 4, og vi alle fikk et stort stykke med "17.-mai kake".

DEN RØDE PLASS: Vi fikk sett noe på den røde plass, selv om store deler var pakket inn i tribuner og stillas.

JEG VIL OGSÅ: Når minsten sier at han også vil ta bilde, så sier mor ja. Han spør også om jeg synes bildene hans blir bra, og selvsagt synes jeg det! Så da må de jo vises fram!

GLAD GUTT: Selv om han noen gager kan bli kjempetrøtt og lei av å være på tur, så lever vi for disse øyeblikkene! Et smil som dette redder alltid dagen!

LEKEPLASS: En slik fontene er som et himmelrike for et par gutter på tur! De lekte her en evighet mens vi satt på en benk rett ved og passet på.

VANN ER GØY: Ingen tvil om at vann er noe som fenger barn i alle aldre.

SELFIE: Ta noen bilder da når du drar ut, sa jeg til mannen når han dro alene for å se Lenin! Han kom tilbake med noen herlige selfier som jeg lo godt av! Her vil han vise at han var på en av de flotteste metrostasjonene i Moskva!

METRO-KUNST: Det ble kun PK som fikk med seg de vakreste metrostasjonene i Moskva. Vi andre så kun vanlige stasjoner. Litt skuff, men fint at mannen fikk sett dem!

Kostyme-gøy, regn og tsar-egg i St Petersburg

Høydepunktet i St Petersburg, var når guttene plutselig ble til små tsarer!

- Jeg ser ikke navnet vårt noen steder, gjør du? spør jeg PK.

- Nei, det ser ikke ut som de har sendt noen taxi, får jeg til svar, og det er vel bare å konstatere at vår planlagte enkle inngang til Russland ikke har funket.

For er det en ting vi har lært fra tidligere reiser, så er det at det lønner seg å ha planen klar for hvordan man skal komme seg fra togstasjonen eller flyplassen når man kommer fram til en ny destinasjon. Da blir opplevelsen med å komme til et nytt sted så mye bedre. Og vår plan i St Petersburg var å få hotellet til å sende oss en bil, det koster som regel ikke mye mer enn å finne en egen taxi.

RUSSLAND: Spente og trøtte etter å akkurat ha ankommet hotellet i St Petersburg.

Grudd oss til Russland

Det er ingen hemmelighet at vi grudde oss litt til å ankomme Russland. Jeg spesielt, var vel rett og slett litt redd for hva vår nabo i øst ville bringe av opplevelser, og jeg hadde vel noen fordommer om hvordan russerne er - trauste, litt bryske og ute for å lure eller svindle meg.

De fordommene skulle vise seg å være helt feil!

Når vi fikk konstatert at sjåføren vi hadde bestilt fra hotellet ikke dukket opp, var det bare å ta fram plan B med en gang. PK måtte finne minibank, jeg passet unger og bagasje.

Mens PK måtte lete i flere kvartaler rundt togstasjonen etter penger, klarte jeg å forhandle en god pris med en annen sjåfør som hadde motsatt problem av oss - gjestene hans dukket ikke opp.

ST PETERSBURG: På vei til Vinterpalasset gikk vi forbi flere fantastiske steder. Byen er bare rett og slett vakker, og har nydelige bygninger i pastellfarger nesten hvor enn du snur deg.

Guidet tur

Den unge mannen jeg hadde kapret til å kjøre oss, viste seg å være helt rett valg. Han jobbet som sjåfør på si, men egentlig var han guide i St Petersburg, snakket flytende engelsk, og viste stolt fram hele byen sin på vei til hotellet som lå på andre siden av byen.

Han kom med alt fra restauranttips til tips om hva vi burde se og når vi burde dra dit. Tips til steder ungene ville like seg, og hva vi burde hoppe over av ting. Vi fikk også innføring i historien til flere av stedene. Trafikken sneglet seg avgårde, derfor ble det god tid for sjåføren til å fortelle alt han ville si om byen.

VINTERPALASSET: Bildet klarer på ingen måte å gjengi hvor enormt dette bygget er!

Store avstander og enorme bygg

Vi hadde vel ikke helt forstått hvor stor St Petersburg egentlig var, før vi satte på trikken som kjørte midt i de enorme gatene i den tidligere russiske hovedstaden.

Russerne liker tydeligvis store monomentale bygg når de først setter opp noe. Den påstanden ble i hvert fall bekreftet når vi rundet et hjørne og den enorme plassen foran Vinterpalasset åpenbarte seg.

For her snakker vi enormt! Tsarenes tidligere residens er lett å kjenne igjen med sin grønne og hvite fasade i barokkstil, men det du ser på bilder, kan på langt nær si noe om hvor gedigent det gamle palasset er!

Palasset inneholder i dag deler av kunstmuseet Eremitasjen, og er vel russernes svar på Louvre, for de som er mer kjent med Frankrike enn Russland.

REGN: Jakkene klarte absolutt ikke å holde oss tørre når himmelen åpnet seg i St Petersburg. Vi var søkkvåte fra ytterst til innerst, og fikk tidenes tørkejobb når vi kom tilbake på hotellet.

Regn

Vi hadde på ingen måter planlagt å gå inn i det kolossale museet, for selv om det er et must på alles lister når de er i St Petersburg, er det altså ikke på toppen av en småbarnsfamilies liste når man besøker byen.

Vi nøyde oss med å se på herlighetene på utsiden, men ble faktisk litt skuffet, for været gjorde at alt av bilder ble helt grå, og før jeg hadde konstatert at nei, her var det bare å glemme å få noen blinkskudd, så kom altså første dråpe fra oven, og før vi visste ordet av det, så bøttet det ned!

Det høljet, for å si det mildt! På vei hjem var vi allerede på et par minutter blitt så våte, at det ikke var noen vits i å sette seg ned noen steder, eller å finne en taxi, så vi labbet hjem i regnet, og faktisk ble det noe vi fortsatt snakker om, for så gjennomvåte har vi aldri vært før!

Det er rart hvordan noen uforutsette opplevelser kan ende opp med å bli dagens høydepunkt.

Små tsarer i parken

For min del, ble en liten tur i parken ved Sommerpalasset det jeg husker aller best fra St Petersburg.

Jeg har to gutter som liker å kle seg ut, så når vi gikk forbi noen som leide ut kostymer i barokkstil i parken der, så var guttene med på notene med en gang, og stilte seg i kø for å bli kledd opp i noen fantastiske velur jakker og bukser. De fikk til og med passende sko og hatt på før de kunne vandre rundt i parken som ekte rojale smågutter.

FABERGÉ: På Fabergé museet kunne man studere de fantastiske eggene og flere andre gjenstander som var i tsarfamiliens eie. Her er det som heter "Coronation egg".

Fabergé egg

For oss voksne i familien var det særlig én ting vi ikke kunne dra til St Petersburg uten å få med oss, nemlig å se Fabergé-eggene.

Ni av eggene som ble lagd til de to siste tsarene i Russland, Alexander III og Nicolas II, står nå på utstilling i et overdådig museum i St Petersburg, sammen med en enorm samling av andre personlige gjenstander dekorert med både gull, sølv og edelstener.

Problemet er bare at stedet er et slikt sted hvor det er forventet at man vandrer rundt som om at man er et snikende ullteppe som ikke lager lyd. Man må ikke lage lyd, ikke løpe, og for guds skyld ikke TA på en eneste ting!

Du kan tro vi hadde hendene fulle med å passe på særlig den minste i familien, som både var litt sliten og hadde litt lavt blodsukker når vi var der...

Mens mor i familien ville ta bilder av det meste, hadde far evig nok med å holde små barnehender unna de store glassmontrene med de imperiale skattene inni.

Vi byttet selvsagt på hvem som var vakt, og når vi sto ute på gaten igjen etterpå var det bare å konstatere én ting: Det stedet var IKKE et sted å ta med barn, og nei, vi fikk ikke med oss halvparten av det vi hadde lyst til å lære mer om mens vi var inne der.

Men vi har vært der, vi har sett eggene, og når vi drar tilbake til byen på kjærestetur en annen gang, så drar vi nok innom der på nytt!

ISAK KATEDRALEN: Sebastian ville vise at han kunne flere fingertriks mens vi sto utenfor Isak Katedralen. Vi var på vei til Vinterpalasset, så vi gikk ikke inn i det massive bygget hvor man også kan gå opp rundt kuppelen og se på utsikten over byen.

Pakketur neste gang

St Petersburg er en så enorm by, med så mange museer du har lyst til å se om du bare er litt interessert i kunst eller historie, så dette er byen du helt fint kan dra på organisert tur til, og bare bli busset rundt. Ikke ofte jeg sier det, men her tenkte vi begge at det hadde vært en god idé. Buss med guide eller audioguide over alt, så hadde nok St Petersburg vært enda bedre enn den var.

Men vi elsket byen, folkene og til og med maten!

Beate -

KATEDRAL: St Nicholas Naval katedralen som lå rett ved der vi bodde, var også et fantastisk skue der den tronet over plassen med sine mange gullkupler.

VINTERPALASSET: Her smiler vi, men bare noen minutter etterpå, ble den kritthvite himmelen helt mørk, og det bøttet ned. Vi ble gjennomvåte!

LITEN FOTOGRAF: Nei, ikke ta flere bilder nå!! sier jeg mens minsten har fått kamera rundt halsen og knipser vilt på knappen før jeg får stoppet han.

FABERGÉ: Fabergé museet ligger i et palass som gjør at alle de vakre gjenstandene du ser på, virkelig kommer til sin rett. Man skulle tro at man var på besøk hos en ekte tsar.

PÅSKEEGG: "Lilies of the Valley" heter dette egget med bilder av tsarfamilien. Bildene kan trykkes ned inn i egget.

HVITT PÅSKEEGG: "Order of St. Georgs egg" heter dette vakre smykket av et egg. Skulle gjerne hatt det på hylla hjemme.

ROSA: Jeg falt spesielt for alle de nydelige rosa tingene her, på Fabergé museet. Liknende ting fantes også i serier i alle andre regnbuens farger.

PARK: Noen ganger er det deilig bare å dra en tur i parken når man er ute og reiser. Her er vi i Summer garden, ved Sommerpalasset. Elsker når guttene har det fint sammen.

LØPE: Fordelen med å være i en park er at guttene kan løpe så mye de orker! 

GLADE: Løper man mye, er det ekstra deilig å sette seg ned på en benk etterpå.

TITTEI: De store trærne i parken gjorde at jeg ikke klarte å spørre Sverre om han ville være med å ta noen flere bilder. De gjør seg på bilder for å si det sånn, både treet og gutten.

IKKE KLAR: Var ikke klar, men må jo få med et bilde av meg også. Her er det som ble best, hehe.

LITEN PRINS: Gutta syntes det var så stas å få kle seg opp i så fine kostymer, og mor gikk bananas med kameraet! Sorry for litt bildebonanza fra fotoshooten vår, men syntes de ble så kule!

TSAR: Vet ikke hvordan de unge i tsarfamilien så ut før i tiden, men tenker han her ville kapret man et prinsessehjerte på den tiden.

TRØTT: Til og med små prinser kan bli trøtte av alt oppstyret når man vandrer rundt i en park en hel dag.

HER ER DET VI SOM BESTEMMER: - Kan vi være sure på et bilde også? Ja, det kan dere. Tror de mente at det var sånn prinsene så ut før i tiden. Mulig de har rett.

SOMMERPALASSET: Etter å ha vært på Vinterpalasset som er enormt, så trodde jeg at Sommerpalasset ville være gedigent det også. Særlig når man går igjennom den store parken for å komme dit...men her er det altså. Sommerpalasset...eller huset... Skuff var det i hvert fall.

PETER PAULUS FESTNINGEN: Festningen regnes som St Petersburgs fødested og ble grunnlagt i 1703 på ordre fra Peter den store. Her er kirken eller katedralen på stedet som er omkranset av gedigne murer.